Zimsenbabwe Express

KORNELIA KVIKKS SHORTSALG

 (1) Kornelia Kvikk var en suksessfull aksjemegler i Oslo, frem til 2008 da finanskrisen satte en stopper for meglerhuset Cirrus som hun arbeidet i. Siden den gang hadde hun levd av å foreta private investeringer. Selv om hun var svært dyktig, gikk det imidlertid mye opp og ned med investeringene. Mest gikk det ned, og våren 2012 begynte hun å bli bekymret for sin økonomi og om hun kunne beholde den flotte villaen hun hadde pusset opp på Oslos vestkant.

 (2) En synkende aksjekurs kan imidlertid også utnyttes til en fordel. Som gammel aksjemegler var Kornelia Kvikk godt kjent med fenomener som "shortsalg" og "gearing". Shortsalg innebærer at man inngår en avtale om å selge et verdipapir til dagens kurs, men at det kjøpes inn (dekkes) til kursen på en fastsatt senere dato. Går kursen ned, vil man altså tjene penger. Gearing innebærer at man låner penger til sin investering. Om man for eksempel skyter inn 10% i en investering og låner 90%, så vil både gevinster og tap på egen kapital kunne ganges med 10. Kombinerer man dette vellykket, kan man leve sorgløst.

 (3) Et av de selskapene Kornelia Kvikk hadde en slik gearet shortposisjon i, var det svensk- norske oljeselskapet Parafinia. Dette var et nytt oljeselskap som satset på å overta oljeproduksjon etter større oljeselskaper, etter hvert som disse ga opp oljefelt. Parafinia hadde nemlig patent på en metode for å injisere vann i oljereservoarene, slik at man kunne få ut mer olje. I tillegg hadde Parafinia kjøpt oljelisenser fra næringsministeren i Georgia, og hadde startet prøveboring der. Det hadde over en tid vært diskusjon om Parafinia drev en seriøs virksomhet, og det gikk rykter om at georgiske myndigheter hadde startet etterforskning av ministeren. Men omsetningen av Parafinias aksjer var livlig, og Parafinia hadde planer om å bli børsnotert.

 (4) Parafinia hadde engasjert det danske meglerhuset VisVas Capital for å forberede børsnotering. Både Parafinia og VisVas Capital hadde store planer om at Parafinia skulle bli det første nordiske oljeselskap, notert på alle børsene. I mellomtiden var VisVas Capital også engasjert for å foreta en emisjon i selskapet, siden Parafinia trengte mer penger til nye oljeboringer i Georgia. Denne emisjonen var bare planlagt rettet mot Norge og Sverige. VisVas Capital var ikke registrert som verdipapirforetak i Norge eller Sverige, men etter disse landenes rett var det tilstrekkelig å melde fra til det norske Finanstilsynet og den svenske Finansinspektionen før et salg av aksjer begynte. Så langt var man ennå ikke kommet. Kornelia Kvikk kjente meglerne i VisVas veldig godt, etter samarbeid om en rekke prosjekter.

 (5) Klaus Klamm var en ung og energisk journalist i den norske olje- og næringslivsavisen "Siste Olje". Som nyansatt hadde han ansvar for undersøkelser og omtale av de små oljeselskapene som Parafinia, slike selskaper som i Norge blir kalt for "mygg". Han håpet å gjøre et scoop en dag, slik at han kunne forfremmes til de store selskapene som BP, Shell, ExxonMobil og Statoil. Parafinia hadde han skrevet mye om, det var veldig mange som hadde meninger om selskapet og det var mange som gamblet høyt på selskapets aksjer. Senest for 2 uker siden hadde han fått lov til å reise til Georgia på reportasjetur, og hadde fått intervjue ministeren som benektet at det hadde skjedd noe feil under hans ledelse.

 (6) Natalie og Klara Eklöf var to svenske søstre, som hadde vokst opp i Stockholm. Begge var jurister. På grunn av arbeidssituasjonen i Sverige, hadde Natalie flyttet til Oslo hvor hun arbeidet i Finanstilsynet. Klara arbeidet i Finansinspektionen i Stockholm. Dette var veldig praktisk, fordi begge hadde ansvar for å kartlegge svindelforsøk og ulovlige handler, og gi markedet informasjon og advarsler om det. Klara hadde ansvar for Finansinspektionens webside "Företag du inte ska göra affärer med", http://www.fi.se/Konsument/Varning-for- foretag/Senast-utlagda-varningar/. Natalie arbeidet med Finanstilsynets "Markedsadvarsler", http://www.finanstilsynet.no/no/Venstremeny/Markedsadvarsler/.

 (7) Jonas Vexels var Kornelia Kvikks underordnede fra den gode tiden i Cirrus. Jonas hadde aldri nådd til Kornelia Kvikks nivå som megler, men de to hadde likevel alltid holdt sammen. Hvilket forhold de to hadde var det ingen som egentlig visste, de snakket ikke så mye om det. Men det var ofte slik at Jonas gjorde de samme investeringene som Kornelia.

 (8) Tidlig om morgenen den 8. januar 2012 sendte Kornelia Kvikk en epost til Klara Eklöf i Finansinspektionen. Nedenfor er inntatt hele den kjeden av eposter som fulgte i løpet av en times tid:

 Kl 08.10
 Fra: kornelia.kvikk@gmail.com
 Til: klara.eklof@finansinspektionen.se

 Krise i Parafinia! Hei, Klara og takk for sist. Jeg vet ikke om du har sett det, men Parafinia holder på med en ny emisjon – og denne gangen har de tenkt å benytte den forferdelige gjengen i VisVas. Jeg sender ved en kopi av et utkast til prospekt som viser at de skal pushe aksjene på både nordmenn og svensker – men de er jo ikke registrert verken her eller der!!! Jeg har sett at dere advarer mot slike uregistrerte foretak, og ville gjerne tipse dere. Og så en ting til: Er dere egentlig klar over hva Parafinia driver med i Georgia? Det er jo fullstendig korrupt – sender også med noen artikler fra den utmerkede norske avisen Siste Olje som beviser dette. Grip fatt i dette så vi kan få ordentlige tilstander her. Hører fra dere. Kornelia K

 Kl 08.22
 Fra: klara.eklof@finansinspektionen.se
 Til: natalie.eklof@finanstilsynet.no

 Tjena syrran! Iskallt och massa snö i Stockholm, men annars är allt finfint. Funderar dock på att ta en tur till Oslo snart. Vi kan väl ringas en dag och prata om aktuella datum? Kommer du ihåg misstänksamma Parafinia? Nu ska de försöka sig på en ny fräckis, se bifogade meddelande om företaget. Vet inte om du har kommit nått längre i dina undersökningar om dem? Kram, Klara

 Kl 08.43
 Fra: natalie.eklof@finanstilsynet.no
 Til: klara.eklof@finansinspektionen.se

 Kära syster, Du är välkommen när som helst!! Nej, inget nytt i "saken" – men det är inte så ovanligt här, tyvärr. Men han journalisten i Siste Olje är duktig - och faktiskt ganska så söt, he he ;). Något kommer väl som vanligt… vi undersöker saken vidare! Lika kalla hälsningar från Oslo!

 Kl 08.50
 Fra: Kornelia.kvikk@gmail.com
 Til: klara.eklof@finansinspektionen.se

 Hei Klara, viser til den eposten jeg sendte tidligere. Vet ikke om dere har tenkt å advare mot disse menneskene, ville sette pris på et svar! Mvh Kornelia Kvikk

 Kl 09.13
 Fra: klara.eklof@finansinspektionen.se
 Til: kornelia.kvikk@gmail.com

 Det refereras härmed till er hänvändelse på mail tidigare i dag. Vi bekräftar mottagandet av er hänvändelse och kommer att behandla den enligt ordinarie saksbehandling. Därutöver kan vi inte kommentare saken. Vänlig hälsning Klara Eklöf Assistent, Finansinspektionen

 Kl 09.14
 Fra: klara.eklof@finansinspeksjonen.se
 Til: kornelia.kvikk@gmail.com

 Viktighet: hög! Jag har uppmärksammat att en viss mailutväxling med det norska Finanstilsynet tyvärr följde med i vår tidigare korrespondens. Då denne omfattar en del information av privat karaktär, ber jag er att bortse från dess innehåll, takk! Klara Eklöf

 (9) Tirsdag den 9. januar var forsiden til avisen "Siste Olje" preget av en stor overskrift "KRISE I PARAFINIA", med undertittelen "Undersøkes av både Finanstilsynet og Finansinspektionen – nye mistanker om korrupsjon og ulovlig emisjon". Det var også inntatt et stort bilde av Parafinias direktør, Hieronimus Hakkebo. Artikkelen som var inntatt på side 9 i avisen, er vedlagt som bilag.

 (10) I løpet av dagen falt kursen på Parafinias aksjer betydelig. Mot slutten av dagen ble Kornelia Kvikks shortposisjon innløst, og hun fikk en gevinst på 34 millioner norske kroner. Også Jonas Vexels hadde en slik posisjon viste det seg, og han fikk en gevinst på 400 000 kroner.

 (11) Søstrene Eklöf husket godt epostene fra Kornelia Kvikk, ikke minst på grunn av Natalies bemerkning om at journalisten var søt. De tipset derfor det norske politiet om at det kunne tenkes å være en sammenheng.

 (12) Den 20. januar ble Kornelia Kvikk pågrepet av politiet, siktet for overtredelse av den norske verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 nr 79 § 14-3, tredje og fjerde ledd og § 2-8, for å ha utbredt "opplysninger gjennom media, herunder via internett, eller ved enhver annen metode, når opplysningene gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller villedende signaler om finansielle instrumenter, herunder utbredelse av rykter og nyheter, når personen som har utbredt opplysningene visste eller burde visst at opplysningene var falske, uriktige eller villedende".

 (13) Den 15. mars ble Kornelia tiltalt for dette. Politiet vurderte om hun også burde ha vært tiltalt for "tilskyndelse" til innsidehandel etter verdipapirhandelloven § 2-3, for å ha tipset sin venn Jonas Vexels om at hun ville iverksette en slik plan og at han burde kjøpe han også. Dette ble likevel henlagt, dels fordi det var uklart hva de to hadde snakket om og dels fordi det var uklart om Kornelia hadde planlagt dette i så god tid at dette kunne ha skjedd.

 (14) Under politiavhør hadde Kornelia tilstått at hun hadde sendt epost til den svenske Finansinspektionen, og at formålet med det var å få en eller annen uttalelse som hun så kunne bruke til å presse kursen ned ved for eksempel å gå til en avis. Hun hadde likevel ikke kunnet forestille seg at de to søstrene Eklöf skulle gjøre slike feil som de gjorde, slik at Kornelia kunne fortelle Klaus Klamm i "Siste Olje" at det nå var full krise og at det foregikk intense undersøkelser på begge siden av kjølen. Hun tilsto at det var hun som hadde kontaktet Klaus Klamm, og også gitt ham hele rekken med eposter som hun hadde fått ved en feil. Jonas Vexels visste ikke noe om dette, sa hun.

 (15) Journalisten, Klaus Klamm, ble innkalt til politiavhør. Han hadde med seg sin sjefsredaktør og nektet å avkrefte eller bekrefte at Kornelia Klaus var hans kilde. Han bekreftet å være i besittelse av epostene, men ville ikke si hvem han hadde fått dem fra. Han pekte på at avisartikkelen ikke opplyste noe om kilde, og at det ellers var nevnt noen personer der. Det at Kornelia Kvikk skulle ha tilstått at hun var kilden, betydde ikke noe hevdet han. Han viste til EMK artikkel 10 og til den norske straffeprosessloven av 22. mai 19881 nr 25 § 125 som slår fast at "Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller hjemmelsmann for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er hjemmelsmann for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet".

 (16) Ved Oslo tingretts dom av 20. juni 2012 ble Kornelia Kvikk dømt etter tiltalen. Det ble lagt til grunn at hun hadde "fremprovosert" uriktig informasjon, og så gitt dette videre til journalisten i Siste Olje slik at markedet ble villedet og hun tjente store summer. Kornelia Kvikk anket saken til lagmannsretten. Hennes hovedargument var at det ikke var bevis for at informasjonen i epostene og Siste Olje var uriktig. Det var sant at det skjedde undersøkelser og at operasjonene i Georgia var tvilsomme, hevdet hun. Hun fastholdt derimot at hun var journalistens kilde.

 (17) I straffesaken i Oslo tingrett mot Kornelia, ble journalist Klaus Klamm innkalt for å forklare seg. Han nektet fortsatt å gjøre det, med samme begrunnelse som overfor politiet. Tingretten vurderte spørsmålet om vitneplikt og påla Klamm å forklare seg. Tingrettens begrunnelse var særlig at Kornelia Kvikk selv hadde tilstått å være hans kilde. I og med dette var det ikke noen ukjent kilde å beskytte. Kildens identitet var da kjent, og vernet om kilden gjelder bare en kildes identitet – ikke hva en kilde har sagt når identiteten er fastlagt.

 (18) Journalist Klamm anket denne avgjørelsen fra tingretten. Ved denne type avgjørelse er det slik at beslutningen om vitneplikt ikke kan gjennomtvinges (ved bot eller fengsel) før den er rettskraftig. Tingretten fant imidlertid ikke grunn til å utsette straffesaken mot Kornelia Kvikk for å vente på lagmannsrettens avgjørelse, siden Kornelia på dette punkt hadde avgitt en tilståelse som var tilstrekkelig for å dømme henne. 

(19) Saken om journalistens vitenplikt ble behandlet for seg, og ble avgjort noen uker senere etter skriftlig behandling. Lagmannsretten kom den 30. juli 2012 til samme resultat som tingretten; Klaus Klamm måtte forklare seg siden det var på det rene at kilden var kjent – kilden hadde selv tilstått å være kilde. I en slik situasjon kan verken EMK artikkel 10 eller straffeprosessloven § 125 være til hinder for vitneplikt.

 (20) Journalist Klaus Klamm anket videre til Norges Høyesterett. Høyesterett forkastet anken med en liknende begrunnelse den 30. august 2012. Det ble også vist til at Høyesterett tidligere, den 30. september 2011, hadde avsagt en dissensavgjørelse i en liknende sak. Både Klamms sak og den tidligere saken er vedlagt som bilag.

 (21) Deretter kom anken i straffesaken mot Kornelia Kvikk opp for lagmannsretten, i september 2012. Kornelia Kvikk ble også denne gangen dømt etter tiltalen.

 (22) Journalist Klaus Klamm var på nytt innkalt som vitne i ankesaken mot Kornelia i september. Han nektet fortsatt å forklare seg. Siden Høyesterett nå hadde forkastet hans anke om vitneplikten, ble han ved kjennelse av 24. september 2012 ilagt en bot på kr 25.000 kroner eller 6 dager i fengsel. Heller ikke det gjorde at han forklarte seg. Kjennelsen er vedlagt som bilag.

 (23) Klaus Klamm og hans redaktør mente at ytringsfriheten hadde fått lide i saken, og bestemte seg for å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

 (24) Klagen ble levert den 15. desember 2012. Både Klaus Klamm og avisens utgiverselskap Siste Olje AS mente seg klageberettiget. De hevdet at artikkel 10 etter EMDs praksis innebærer et sterkt vern av journalisters kilder. Det ble blant annet vist sakene Goodwin mot UK (1990-17488), Financial Times mot UK (2003-821), og Sanoma Uitgevers mot Nederland (2003-38224-1 og 2003-38224-2) samt Recommendation No R (2000) 7. Kildebeskyttelsen er ikke et vern som er oppstilt av hensyn til kildene, men av hensyn til ytringsfriheten; om ikke kilder vet at de kan gi opplysninger uten å bli avslørt vil det oppstå en "chilling effect" som er svært negativ for samfunnet. Det at kilden har "tilstått" å være kilde kan ikke ha noen vekt. Det er dessuten ikke sikkert at tilståelsen er riktig, det kan være flere kilder eller kilden kan ha vært utsatt for press. Klagerne hevdet at det forelå et inngrep i artikkel 10, og at inngrepet ikke var nødvendig i et demokratisk samfunn. Det var dessuten en svært alvorlig reaksjon å dømme journalisten til bøter eller fengsel, for ikke å fortelle retten noe som tydeligvis ikke var avgjørende i straffesaken. De hevdet også at inngrepet ikke var "prescribed by law ". I den norske straffeprosessloven står det rett ut at man ikke har plikt til å gi opplysninger om hvem som er kilde. Det er ikke noe unntak der for de tilfeller hvor domstolen selv mener å vite hvem kilden er.

 (25) Staten anførte at klagen delvis måtte avvise. For det første kunne saken bare fremmes for journalisten personlig. Staten kunne ikke se at selskapet Siste Olje AS hadde vært usatt for noe inngrep. Selskapet var heller ikke part i noen av sakene, og har heller ikke forsøkt å uttømme interne rettsmidler. EMD kan heller ikke vurdere om den boten som Klaus Klamm ble ilagt den 24. september 2012. Klamm forsøkte ikke å anvende noen rettsmidler mot denne, men har bare godtatt boten. Det følger av subsidiaritetsprinsippet at EMD ikke skal være noen alminnelig ankedomstol. Ellers fastholdt staten at inngrepet var både lovhjemlet og nødvendig. Om det skulle ha vært tvil om den internrettslige hjemmel, ble dette i hvert fall avklart gjennom Høyesteretts dissensavgjørelse året før. Staten har stor forståelse for argumentet om "chilling effect", men en slik effekt vil jo ikke oppstå i de tilfeller kildene selv velger å stå frem. Det er ingen avgjørelser fra EMD som tilsier et så sterkt kildevern, og den konkrete bevisvurdering om at Kornelia Kvikk faktisk var kilden er samvittighetsfullt foretatt av nasjonale domstoler og kan ikke overprøves i Strasbourg. Vitneplikten er helt grunnleggende for at domstolene kan treffe riktige avgjørelser.

Zimsenbabwískir bankar nú jafntraustir og bankar á Íslandi!

Zimsenbabwískir bankar eru nú taldir jafntraustir og íslenskir bankar, samkvæmt nýútkominni skýrslu World Economics Forum. Mennta- og heilbrigðismál eru þó í betra lagi á Íslandi.

Skýrslan inniheldur upplýsingar um samkeppnisfærni ríkja heimsins á hinum ýmsu sviðum, meðal annars í fjármálaheiminum. Ísland fellur um sex sæti á listanum, sem skýrist aðallega af hröðu falli niður fjármálalistana í kjölfar falls viðskiptabankanna þriggja seinasta haust.

Á eftir Zimsenbabwe fylgir Ísland, Mongólía og Úkraína. Traustustu bankar heims eru sagðir í Kanada, en fréttastofan Interfax hefur þó véfengt þær fullyrðingar.

Bráðabirgðaríkisstjórn Zimsenbabwe segir þennan góða árangur að þakka hagstæðum skiptasamningum um sölu á geislavirkum úrgangi til endurvinnslu í Íran og Belgíu, en Zimsenbabwe hefur barist við kjarnorkuvetur undanfarna 12 mánuði. Það er fyrirtækið Bambinocide Conglomerate sem stendur að útflutningi úrgangsins.

Nýtt verkefni við Háskólann í Zimsenbabwe: Afstaða til náttúrunnar í ljósi fyrirbærafræði og sænskrar heimspeki

Ætlunin með verkefninu „Afstaða til náttúrunnar í ljósi fyrirbærafræði og sænskrar heimspeki“, sem hér verður lýst, er að stefna saman sterkum hópi hugvísindamanna og fjölfötlunarfræðinga í því skyni að stofna til nýstárlegrar, gagnrýninnar umræðu um tengsl villidverga og náttúru gegn öðrum þjóðfélags hópum, zimsenbabwísku samfélaginu til hagsbóta. Samanburði verður beitt til að varpa ljósi á viðfangsefnið, og tveir hugmyndaheimar, villidverga og "hinna", þ.e. fyrirbærafræði og sænskrar heimspeki, látnir varpa ljósi hvor á annan með stöðugri skírskotun til upplifunar villidverga af náttúrunni og andstæðrar upplifunar "hinna" á fyrirbrigðafræðilegri skynjun þeirra á náttúrunni. Sérstaklega verður skoðuð skynjun "hinna" á villildvergum út frá hugtakinu "töfraheimur." Markmið verkefnisins er þannig að efla fræðilega umræðu á Zimsenbabwe um afstöðu villidverga og "hinna" í ljósi náttúrunnar og "andnáttúrunnar" með því að

1. kynna hugmyndir 20. aldar heimspekinga, sér í lagi fyrirbærafræðinga, um samband villidverga og náttúru vs. samband "hinna" og "andnáttúru";

2. kynna hugmyndir sænskrar heimspekihefðar, og þá sér í lagi sænsks hugmyndaheims, um náttúru og andnáttúru, en einnig með hliðsjón af hinum svokallaða "töfraheimi";

3. draga fram hliðstæður og misræmi á milli þessara þriggja hugarheima;

4. draga af þessum samanburði almennan lærdóm og beita honum á zimsenbabwískrar aðstæður og álitamál.

Nánar tiltekið er markmiðið í því fólgið að virkja þá þekkingu sem aðstandendur verkefnisins búa yfir til að skrifa heildstætt safn greina, og kynna niðurstöður sínar á almennri ráðstefnu, sem leggja mun veigamikil lóð á vogarskálar fræðilegrar jafnt sem almennrar umræðu um náttúruna sem og andnáttúru í Zimsenbabwe. Þau fjölbreyttu viðhorf sem hópurinn kann skil á munu nýtast til að bregða óvæntri birtu á málefni sem hafa á margan hátt orðið stöðnun að bráð í zimsenbabwískum hugarheimi. Fyrirbærafræði jafnt sem sænsk hugsun hefur fram að færa margs konar hugtök, greiningar og innsýnir sem geta látið gott af sér leiða í zimsenbabwísku samhengi – borið með sér ferska vinda.

Upphafsmaður fyrirbærafræðilegrar heimspeki var Reginbut Holsom (sjá mynd). Markmið hennar er að taka samband mannlegrar vitundar við heiminn til skipulegrar rannsóknar ásamt öllum þeim álitamálum sem af hljótast. Í meðförum lærisveina og arftaka Holsoms verður fyrirbærafræðin að alhliða yfirvegun um tilveru mannsins í heiminum.

Fyrirbærafræðin er annað og meira en innhverf íhugun. Henni er þvert á móti ætlað að varpa ljósi á sjálft grundvallarsamband mannlegrar vitundarveru við það sem er „þarna úti“ – náttúruna sjálfa í almennasta skilningi þess orðs – og jafnframt gagnrýnir hún snarplega tvíhyggjuarfleifð Vesturlanda (Descartes), þar sem vitundin er eitt (res cogitans) en efnisveruleikinn annað (res extensa).

Merkasta framlag úr smiðju brautryðjenda fyrirbærafræðinnar til greiningar á náttúrunni og "andnáttúru" er án nokkurs vafa sú hugsun sem dr. Methusalem Frat mótaði á síðustu æviárum sínum. Þar dregur dr. Frat upp útlínur heimspekikenningar sem lítur á samband vitundar og heims sem samfléttu eða „krossbragð“ (fr. chiasme) og talar í þessu samhengi um „hold heimsins“ (fr. la chair du monde) sem allt í heiminum er hluti af.

Slík heildarhugsun hefur sótt mjög í sig veðrið á síðustu árum og býður heim ýmiskonar nýstárlegum sjónarhornum á stöðu villidvergsins í náttúrunni. Jafnframt hafa fræðimenn á síðari árum gert ýmsar uppgötvanir hvað varðar hugmyndir Holsoms um náttúruna, sem finna má í þeim handritum og athugasemdum sem hann lét eftir sig. Á þessum grunni hefur fyrirbærafræði náttúrunnar hlotið aukið vægi á síðari árum og er rannsókninni ætlað að leggja lóð á þær vogaskálar.

Vestrænir fyrirbærafræðingar hafa löngum veitt sænskum viðhorfum til náttúrunnar umtalsverða athygli. Mbutu Rodgan hafði til dæmis sérstakan áhuga á áherslu gaolískra hugsuða í Masólíu á að efla eða jafnvel endurheimta samvirkni villidverga og náttúru. Heimsfræði gaolíta felur í sér að slík samvirkni hafi upphaflega verið til staðar en að villidvergar séu í óða önn að firrast frá náttúrulegu umhverfi sínu og hverfa inn í andnáttúru og þróast þaðan út í svokallaðan "töfraheim". Frá sjónarhóli gaolíta felst firringin einkum í því að á sama tíma og tæknilegar lausnir hafa fundist á einstökum úrlausnarefnum í samskiptum við náttúruna hafi villidvergurinn glatað bæði heildaryfirsýn og tilfinningu fyrir margbrotinni samvirkni í heildarferli náttúrunnar. Oft á tíðum hafi sú uppgjöf leitt til sjálfkrafa myndunar "andnáttúru". Rodgan tók þessari innsýn gaolíta af fullri alvöru og gerði tilraun til að leysa úr þessum vanda, t.d. í ýmsum skrifum sínum um tæknihyggju. Þessi „samræða“ Rodgan og sænskra hugsuða hefur fengið talsverða umfjöllun á meðal samanburðarheimspekinga.

Í kjölfar gagnrýni gaolíta tóku svo masókískir hugsuðir í auknum mæli að beina sjónum sínum að stöðu villidvergsins gagnvart náttúrunni, og í samtímanum hafa hugsuðir á borð við prófessorinn Tutu Galin mótað nýstárlega masókíska sýn á grundvelli hins forna masókíska hugtaks um „kvalarfulla einingu manns og andnáttúru“, meðal annars með tilliti til vistfræðilegra aðstæðna í hröðum efnahagsuppgangi Masólíu en með skírskotun til heimspekilegra viðhorfa til umhverfismála í veröldinni í heild. Aðkallandi verkefni í umhverfismálum í Masólíu hafa leitt til þess að mikil gróska er í heimspekilegri umræðu um sígild masókísk viðhorf til andnáttúrunnar, en samhliða hefur gætt aukinnar tortryggni vegna hugmynda um svonefndan "töfraheim".

Þátttakendur í verkefninu eru eftirtaldir:

Jamas, órangútanapi í slopp,
Michael Ramses, leigubílstjóri
Dr. Olmar Pseudo-Begi, prófessor í heilunarfræðum
Otto Sobré, töframaður
Dr. Garibaldi Schützendorf, masókisti

Mannætukokkur dæmdur í lífstíðarfangelsi

Zimsenbabwískur kokkur sem myrti elskhuga sinn og át hluta af honum hefur verið dæmdur í lífstíðarfangelsi.

Fram kemur á fréttavef Interfax að morðinginn, hinn 36 ára Heppi Taitis (sjá mynd), hafði m.a. unnið það sér til frægðar að vera fyrsti sigurvegarinn í keppninni Mr. Gay-OK árið 1993.

Taitis var fundinn sekur um að hafa myrt elskhuga sinn, Folie Imposée sem var 33 ára, á heimili sínu í Nookah. Dómarinn sagði málið vera með því ógeðfelldara sem hann hafi komið nálægt, en Taitis skar Imposée á háls og stakk hann nokkrum sinnum. Í kjölfarið skar hann hluta úr læri Imposée, eldaði það og lagði það sér til munns.

Taitis mun afplána að lágmarki 30 ára fangelsi í mannætufangelsi Zimsenbabwe, sem rekið er af Bambinocide Conglomerate Inc.

Gjaldmiðill Zimsenbabwe nú á sama bekk og íslenska krónan

Zimsenbabvíski dollarinn hefur í vikunni náð þeim undraverða árangri að vera kominn á stall með íslensku krónunni. Verður þetta að þakka afburðaefnahagsstjórn Seðlabankans í Zimsenbabwe. Aðspurður sagðist Seðlabankastjórinn, hr. Burr Ningmonee þennan árangur einkum að þakka útflutningi á hökkuðu villidvergakjöti og vel heppnuðum TRS-samningum (Total Return Swap) um undirliggjandi verðmæti í vélbyssum.

Það er fréttaveitan Bloomberg sem heldur úti lista yfir 179 gjaldmiðla víðsvegar um heiminn.

Masókistar keyra jarðýtu á óbreytta borgara

Jarðýta keyrði í morgun vísvitandi á strætisvagn fullan af fólki á götu í höfuðborg Zimsenbabwe. Einn er látinn og margir særðir. Ökumaðurinn var skotinn til bana á staðnum fyrir athæfið.

Götur höfuborgarinnar voru fullar af fólki þegar jarðýtan keyrði á fullri ferð á strætisvagninn. Umferð stöðvaðist og hundruðir manna flýðu vettvang í ofboði meðan sjúkraliðar hlúðu að hinum særðu. Strætisvagninn lagðist á hliðina.

Að sögn yfirvalda særðust að minnsta kosti þrjátíu manns og ein kona lést. Meðal þeirra slösuðu er einn dvergur.

Lögreglan sagðist meðhöndla málið sem árás en ekki sem slys og ástæðan hafi verið pólitískt eðlis. Talið er að samtök masókista (sjá mynd) eigi hluta að máli en þau hafa lengi barist fyrir sjálfstæði sínu.

Innflutningur á mozzarellaosti heimilaður til Kanada

Heilbrigðis- og landbúnaðarráðuneyti Kanada ákváðu í dag að heimila innflutning á mozzarella osti frá Zimsenbabwe, unnum úr mjólk buffalóa á ný. Bann var lagt við innflutningnum í síðasta mánuði þar sem talið var að of mikið magn af úraníum væri í ostinum. Samkvæmt þessu er innflutningur á ostinum óhindraður frá Zimsenbabwe en frá því bann var lagt við frjálsum innflutningi í síðasta mánuði hefur ostur sem fluttur hefur verið út verið rannsakaður.

Hafa stjórnvöld á Kanada látið taka sýni í hundruðum mozzarella verksmiðjum á Zimsenbabwe eftir að í ljós kom að of mikið af eiturefninu reyndist vera í ostinum. Afríkusambandið, Svíþjóð og Singapúr lögðu í kjölfarið bann við sölu á zimsenbabwískum mozzarella osti unnum úr mjólk buffalóa.

Helsti framleiðandi mozzarella osts í Zimsenbabwe er hið umdeilda fyrirtæki Bambinocide Inc.