Zimsenbabwe Express

KORNELIA KVIKKS SHORTSALG

 (1) Kornelia Kvikk var en suksessfull aksjemegler i Oslo, frem til 2008 da finanskrisen satte en stopper for meglerhuset Cirrus som hun arbeidet i. Siden den gang hadde hun levd av å foreta private investeringer. Selv om hun var svært dyktig, gikk det imidlertid mye opp og ned med investeringene. Mest gikk det ned, og våren 2012 begynte hun å bli bekymret for sin økonomi og om hun kunne beholde den flotte villaen hun hadde pusset opp på Oslos vestkant.

 (2) En synkende aksjekurs kan imidlertid også utnyttes til en fordel. Som gammel aksjemegler var Kornelia Kvikk godt kjent med fenomener som "shortsalg" og "gearing". Shortsalg innebærer at man inngår en avtale om å selge et verdipapir til dagens kurs, men at det kjøpes inn (dekkes) til kursen på en fastsatt senere dato. Går kursen ned, vil man altså tjene penger. Gearing innebærer at man låner penger til sin investering. Om man for eksempel skyter inn 10% i en investering og låner 90%, så vil både gevinster og tap på egen kapital kunne ganges med 10. Kombinerer man dette vellykket, kan man leve sorgløst.

 (3) Et av de selskapene Kornelia Kvikk hadde en slik gearet shortposisjon i, var det svensk- norske oljeselskapet Parafinia. Dette var et nytt oljeselskap som satset på å overta oljeproduksjon etter større oljeselskaper, etter hvert som disse ga opp oljefelt. Parafinia hadde nemlig patent på en metode for å injisere vann i oljereservoarene, slik at man kunne få ut mer olje. I tillegg hadde Parafinia kjøpt oljelisenser fra næringsministeren i Georgia, og hadde startet prøveboring der. Det hadde over en tid vært diskusjon om Parafinia drev en seriøs virksomhet, og det gikk rykter om at georgiske myndigheter hadde startet etterforskning av ministeren. Men omsetningen av Parafinias aksjer var livlig, og Parafinia hadde planer om å bli børsnotert.

 (4) Parafinia hadde engasjert det danske meglerhuset VisVas Capital for å forberede børsnotering. Både Parafinia og VisVas Capital hadde store planer om at Parafinia skulle bli det første nordiske oljeselskap, notert på alle børsene. I mellomtiden var VisVas Capital også engasjert for å foreta en emisjon i selskapet, siden Parafinia trengte mer penger til nye oljeboringer i Georgia. Denne emisjonen var bare planlagt rettet mot Norge og Sverige. VisVas Capital var ikke registrert som verdipapirforetak i Norge eller Sverige, men etter disse landenes rett var det tilstrekkelig å melde fra til det norske Finanstilsynet og den svenske Finansinspektionen før et salg av aksjer begynte. Så langt var man ennå ikke kommet. Kornelia Kvikk kjente meglerne i VisVas veldig godt, etter samarbeid om en rekke prosjekter.

 (5) Klaus Klamm var en ung og energisk journalist i den norske olje- og næringslivsavisen "Siste Olje". Som nyansatt hadde han ansvar for undersøkelser og omtale av de små oljeselskapene som Parafinia, slike selskaper som i Norge blir kalt for "mygg". Han håpet å gjøre et scoop en dag, slik at han kunne forfremmes til de store selskapene som BP, Shell, ExxonMobil og Statoil. Parafinia hadde han skrevet mye om, det var veldig mange som hadde meninger om selskapet og det var mange som gamblet høyt på selskapets aksjer. Senest for 2 uker siden hadde han fått lov til å reise til Georgia på reportasjetur, og hadde fått intervjue ministeren som benektet at det hadde skjedd noe feil under hans ledelse.

 (6) Natalie og Klara Eklöf var to svenske søstre, som hadde vokst opp i Stockholm. Begge var jurister. På grunn av arbeidssituasjonen i Sverige, hadde Natalie flyttet til Oslo hvor hun arbeidet i Finanstilsynet. Klara arbeidet i Finansinspektionen i Stockholm. Dette var veldig praktisk, fordi begge hadde ansvar for å kartlegge svindelforsøk og ulovlige handler, og gi markedet informasjon og advarsler om det. Klara hadde ansvar for Finansinspektionens webside "Företag du inte ska göra affärer med", http://www.fi.se/Konsument/Varning-for- foretag/Senast-utlagda-varningar/. Natalie arbeidet med Finanstilsynets "Markedsadvarsler", http://www.finanstilsynet.no/no/Venstremeny/Markedsadvarsler/.

 (7) Jonas Vexels var Kornelia Kvikks underordnede fra den gode tiden i Cirrus. Jonas hadde aldri nådd til Kornelia Kvikks nivå som megler, men de to hadde likevel alltid holdt sammen. Hvilket forhold de to hadde var det ingen som egentlig visste, de snakket ikke så mye om det. Men det var ofte slik at Jonas gjorde de samme investeringene som Kornelia.

 (8) Tidlig om morgenen den 8. januar 2012 sendte Kornelia Kvikk en epost til Klara Eklöf i Finansinspektionen. Nedenfor er inntatt hele den kjeden av eposter som fulgte i løpet av en times tid:

 Kl 08.10
 Fra: kornelia.kvikk@gmail.com
 Til: klara.eklof@finansinspektionen.se

 Krise i Parafinia! Hei, Klara og takk for sist. Jeg vet ikke om du har sett det, men Parafinia holder på med en ny emisjon – og denne gangen har de tenkt å benytte den forferdelige gjengen i VisVas. Jeg sender ved en kopi av et utkast til prospekt som viser at de skal pushe aksjene på både nordmenn og svensker – men de er jo ikke registrert verken her eller der!!! Jeg har sett at dere advarer mot slike uregistrerte foretak, og ville gjerne tipse dere. Og så en ting til: Er dere egentlig klar over hva Parafinia driver med i Georgia? Det er jo fullstendig korrupt – sender også med noen artikler fra den utmerkede norske avisen Siste Olje som beviser dette. Grip fatt i dette så vi kan få ordentlige tilstander her. Hører fra dere. Kornelia K

 Kl 08.22
 Fra: klara.eklof@finansinspektionen.se
 Til: natalie.eklof@finanstilsynet.no

 Tjena syrran! Iskallt och massa snö i Stockholm, men annars är allt finfint. Funderar dock på att ta en tur till Oslo snart. Vi kan väl ringas en dag och prata om aktuella datum? Kommer du ihåg misstänksamma Parafinia? Nu ska de försöka sig på en ny fräckis, se bifogade meddelande om företaget. Vet inte om du har kommit nått längre i dina undersökningar om dem? Kram, Klara

 Kl 08.43
 Fra: natalie.eklof@finanstilsynet.no
 Til: klara.eklof@finansinspektionen.se

 Kära syster, Du är välkommen när som helst!! Nej, inget nytt i "saken" – men det är inte så ovanligt här, tyvärr. Men han journalisten i Siste Olje är duktig - och faktiskt ganska så söt, he he ;). Något kommer väl som vanligt… vi undersöker saken vidare! Lika kalla hälsningar från Oslo!

 Kl 08.50
 Fra: Kornelia.kvikk@gmail.com
 Til: klara.eklof@finansinspektionen.se

 Hei Klara, viser til den eposten jeg sendte tidligere. Vet ikke om dere har tenkt å advare mot disse menneskene, ville sette pris på et svar! Mvh Kornelia Kvikk

 Kl 09.13
 Fra: klara.eklof@finansinspektionen.se
 Til: kornelia.kvikk@gmail.com

 Det refereras härmed till er hänvändelse på mail tidigare i dag. Vi bekräftar mottagandet av er hänvändelse och kommer att behandla den enligt ordinarie saksbehandling. Därutöver kan vi inte kommentare saken. Vänlig hälsning Klara Eklöf Assistent, Finansinspektionen

 Kl 09.14
 Fra: klara.eklof@finansinspeksjonen.se
 Til: kornelia.kvikk@gmail.com

 Viktighet: hög! Jag har uppmärksammat att en viss mailutväxling med det norska Finanstilsynet tyvärr följde med i vår tidigare korrespondens. Då denne omfattar en del information av privat karaktär, ber jag er att bortse från dess innehåll, takk! Klara Eklöf

 (9) Tirsdag den 9. januar var forsiden til avisen "Siste Olje" preget av en stor overskrift "KRISE I PARAFINIA", med undertittelen "Undersøkes av både Finanstilsynet og Finansinspektionen – nye mistanker om korrupsjon og ulovlig emisjon". Det var også inntatt et stort bilde av Parafinias direktør, Hieronimus Hakkebo. Artikkelen som var inntatt på side 9 i avisen, er vedlagt som bilag.

 (10) I løpet av dagen falt kursen på Parafinias aksjer betydelig. Mot slutten av dagen ble Kornelia Kvikks shortposisjon innløst, og hun fikk en gevinst på 34 millioner norske kroner. Også Jonas Vexels hadde en slik posisjon viste det seg, og han fikk en gevinst på 400 000 kroner.

 (11) Søstrene Eklöf husket godt epostene fra Kornelia Kvikk, ikke minst på grunn av Natalies bemerkning om at journalisten var søt. De tipset derfor det norske politiet om at det kunne tenkes å være en sammenheng.

 (12) Den 20. januar ble Kornelia Kvikk pågrepet av politiet, siktet for overtredelse av den norske verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 nr 79 § 14-3, tredje og fjerde ledd og § 2-8, for å ha utbredt "opplysninger gjennom media, herunder via internett, eller ved enhver annen metode, når opplysningene gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller villedende signaler om finansielle instrumenter, herunder utbredelse av rykter og nyheter, når personen som har utbredt opplysningene visste eller burde visst at opplysningene var falske, uriktige eller villedende".

 (13) Den 15. mars ble Kornelia tiltalt for dette. Politiet vurderte om hun også burde ha vært tiltalt for "tilskyndelse" til innsidehandel etter verdipapirhandelloven § 2-3, for å ha tipset sin venn Jonas Vexels om at hun ville iverksette en slik plan og at han burde kjøpe han også. Dette ble likevel henlagt, dels fordi det var uklart hva de to hadde snakket om og dels fordi det var uklart om Kornelia hadde planlagt dette i så god tid at dette kunne ha skjedd.

 (14) Under politiavhør hadde Kornelia tilstått at hun hadde sendt epost til den svenske Finansinspektionen, og at formålet med det var å få en eller annen uttalelse som hun så kunne bruke til å presse kursen ned ved for eksempel å gå til en avis. Hun hadde likevel ikke kunnet forestille seg at de to søstrene Eklöf skulle gjøre slike feil som de gjorde, slik at Kornelia kunne fortelle Klaus Klamm i "Siste Olje" at det nå var full krise og at det foregikk intense undersøkelser på begge siden av kjølen. Hun tilsto at det var hun som hadde kontaktet Klaus Klamm, og også gitt ham hele rekken med eposter som hun hadde fått ved en feil. Jonas Vexels visste ikke noe om dette, sa hun.

 (15) Journalisten, Klaus Klamm, ble innkalt til politiavhør. Han hadde med seg sin sjefsredaktør og nektet å avkrefte eller bekrefte at Kornelia Klaus var hans kilde. Han bekreftet å være i besittelse av epostene, men ville ikke si hvem han hadde fått dem fra. Han pekte på at avisartikkelen ikke opplyste noe om kilde, og at det ellers var nevnt noen personer der. Det at Kornelia Kvikk skulle ha tilstått at hun var kilden, betydde ikke noe hevdet han. Han viste til EMK artikkel 10 og til den norske straffeprosessloven av 22. mai 19881 nr 25 § 125 som slår fast at "Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller hjemmelsmann for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er hjemmelsmann for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet".

 (16) Ved Oslo tingretts dom av 20. juni 2012 ble Kornelia Kvikk dømt etter tiltalen. Det ble lagt til grunn at hun hadde "fremprovosert" uriktig informasjon, og så gitt dette videre til journalisten i Siste Olje slik at markedet ble villedet og hun tjente store summer. Kornelia Kvikk anket saken til lagmannsretten. Hennes hovedargument var at det ikke var bevis for at informasjonen i epostene og Siste Olje var uriktig. Det var sant at det skjedde undersøkelser og at operasjonene i Georgia var tvilsomme, hevdet hun. Hun fastholdt derimot at hun var journalistens kilde.

 (17) I straffesaken i Oslo tingrett mot Kornelia, ble journalist Klaus Klamm innkalt for å forklare seg. Han nektet fortsatt å gjøre det, med samme begrunnelse som overfor politiet. Tingretten vurderte spørsmålet om vitneplikt og påla Klamm å forklare seg. Tingrettens begrunnelse var særlig at Kornelia Kvikk selv hadde tilstått å være hans kilde. I og med dette var det ikke noen ukjent kilde å beskytte. Kildens identitet var da kjent, og vernet om kilden gjelder bare en kildes identitet – ikke hva en kilde har sagt når identiteten er fastlagt.

 (18) Journalist Klamm anket denne avgjørelsen fra tingretten. Ved denne type avgjørelse er det slik at beslutningen om vitneplikt ikke kan gjennomtvinges (ved bot eller fengsel) før den er rettskraftig. Tingretten fant imidlertid ikke grunn til å utsette straffesaken mot Kornelia Kvikk for å vente på lagmannsrettens avgjørelse, siden Kornelia på dette punkt hadde avgitt en tilståelse som var tilstrekkelig for å dømme henne. 

(19) Saken om journalistens vitenplikt ble behandlet for seg, og ble avgjort noen uker senere etter skriftlig behandling. Lagmannsretten kom den 30. juli 2012 til samme resultat som tingretten; Klaus Klamm måtte forklare seg siden det var på det rene at kilden var kjent – kilden hadde selv tilstått å være kilde. I en slik situasjon kan verken EMK artikkel 10 eller straffeprosessloven § 125 være til hinder for vitneplikt.

 (20) Journalist Klaus Klamm anket videre til Norges Høyesterett. Høyesterett forkastet anken med en liknende begrunnelse den 30. august 2012. Det ble også vist til at Høyesterett tidligere, den 30. september 2011, hadde avsagt en dissensavgjørelse i en liknende sak. Både Klamms sak og den tidligere saken er vedlagt som bilag.

 (21) Deretter kom anken i straffesaken mot Kornelia Kvikk opp for lagmannsretten, i september 2012. Kornelia Kvikk ble også denne gangen dømt etter tiltalen.

 (22) Journalist Klaus Klamm var på nytt innkalt som vitne i ankesaken mot Kornelia i september. Han nektet fortsatt å forklare seg. Siden Høyesterett nå hadde forkastet hans anke om vitneplikten, ble han ved kjennelse av 24. september 2012 ilagt en bot på kr 25.000 kroner eller 6 dager i fengsel. Heller ikke det gjorde at han forklarte seg. Kjennelsen er vedlagt som bilag.

 (23) Klaus Klamm og hans redaktør mente at ytringsfriheten hadde fått lide i saken, og bestemte seg for å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

 (24) Klagen ble levert den 15. desember 2012. Både Klaus Klamm og avisens utgiverselskap Siste Olje AS mente seg klageberettiget. De hevdet at artikkel 10 etter EMDs praksis innebærer et sterkt vern av journalisters kilder. Det ble blant annet vist sakene Goodwin mot UK (1990-17488), Financial Times mot UK (2003-821), og Sanoma Uitgevers mot Nederland (2003-38224-1 og 2003-38224-2) samt Recommendation No R (2000) 7. Kildebeskyttelsen er ikke et vern som er oppstilt av hensyn til kildene, men av hensyn til ytringsfriheten; om ikke kilder vet at de kan gi opplysninger uten å bli avslørt vil det oppstå en "chilling effect" som er svært negativ for samfunnet. Det at kilden har "tilstått" å være kilde kan ikke ha noen vekt. Det er dessuten ikke sikkert at tilståelsen er riktig, det kan være flere kilder eller kilden kan ha vært utsatt for press. Klagerne hevdet at det forelå et inngrep i artikkel 10, og at inngrepet ikke var nødvendig i et demokratisk samfunn. Det var dessuten en svært alvorlig reaksjon å dømme journalisten til bøter eller fengsel, for ikke å fortelle retten noe som tydeligvis ikke var avgjørende i straffesaken. De hevdet også at inngrepet ikke var "prescribed by law ". I den norske straffeprosessloven står det rett ut at man ikke har plikt til å gi opplysninger om hvem som er kilde. Det er ikke noe unntak der for de tilfeller hvor domstolen selv mener å vite hvem kilden er.

 (25) Staten anførte at klagen delvis måtte avvise. For det første kunne saken bare fremmes for journalisten personlig. Staten kunne ikke se at selskapet Siste Olje AS hadde vært usatt for noe inngrep. Selskapet var heller ikke part i noen av sakene, og har heller ikke forsøkt å uttømme interne rettsmidler. EMD kan heller ikke vurdere om den boten som Klaus Klamm ble ilagt den 24. september 2012. Klamm forsøkte ikke å anvende noen rettsmidler mot denne, men har bare godtatt boten. Det følger av subsidiaritetsprinsippet at EMD ikke skal være noen alminnelig ankedomstol. Ellers fastholdt staten at inngrepet var både lovhjemlet og nødvendig. Om det skulle ha vært tvil om den internrettslige hjemmel, ble dette i hvert fall avklart gjennom Høyesteretts dissensavgjørelse året før. Staten har stor forståelse for argumentet om "chilling effect", men en slik effekt vil jo ikke oppstå i de tilfeller kildene selv velger å stå frem. Det er ingen avgjørelser fra EMD som tilsier et så sterkt kildevern, og den konkrete bevisvurdering om at Kornelia Kvikk faktisk var kilden er samvittighetsfullt foretatt av nasjonale domstoler og kan ikke overprøves i Strasbourg. Vitneplikten er helt grunnleggende for at domstolene kan treffe riktige avgjørelser.